| tilbake til statistikk |

Søkerstatistikk 1996

Samordna opptak, 9. januar 1997



Innholdsfortegnelse

1. Innledning
1.1 Datagrunnlaget for statistikken
1.2 Spesielle trekk ved 1996
1.3 Spesielle trekk ved 1995

2. Nøkkeltall for opptaket 1996
2.1 Stabil søkning - færre kvalifiserte
2.2 Søknader fordelt på prioritet
2.3 Flere personer med tilbud
2.4 Færre søknader og tilbud pr. person
2.5 Nasjonal åpning
2.6 Kvinneandel

3. Aldersfordeling
3.1 Kvalifiserte/tilbud/møtt
3.2 Gjengangere

4. Utdanningstype
4.1 Endringer i utdanningstype

5. Geografisk fordeling
5.1 Hjemstedsfylke
5.2 Lærestedsfylke

6. Lærested
6.1 Søkning mellom sektorene

Tabell 1. Nøkkeltall for opptak 1991 - 1996
Tabell 2. Fordeling etter prioritet
Tabell 3. Kvinneandel
Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt etter alder
Tabell 5. Gjengangere 1995 - 1996
Tabell 6. Utdanningstype
Tabell 7. Endring i utdanningstype
Tabell 8. Fylkesvis endring 1994 - 1996
Tabell 9. Lærestedsfylke
Tabell 10. Antall søkere til hvert lærested
Tabell 11. Antall søkere til de ulike sektorene

Figur 1. Søkere fordelt etter alder
Figur 2. Fylkesfordeling

1. Innledning

Samordnet opptak (SO) har nå avsluttet datainnsamlingen etter studentopptaket for 1996, og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som er med i den nasjonale opptaksmodellen eller som leverer statistikk til SO. Dataene er samlet fram til utgangen av oktober 1996 og er bearbeidet og korrigert i november 1996.

Den nasjonale opptaksmodellen (NOM) omfattet i 1996 de fleste universitetene og vitenskapelige høgskolene, ofte kalt universitetssektoren, samt de statlige høgskolene og enkelte private høgskoler, ofte kalt høgskolesektoren. Unntakene var Arkitekthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. I tillegg har noen private høgskoler som ikke er med i NOM levert statistikk til SO. De statlige kunsthøgskolene er utenfor NOM.

Vi presenterer en del hovedtrekk ved årets opptak, og sammenligner med opptakstallene fra tidligere år, der det er naturlig å sammenligne.

1.1 Datagrunnlaget for statistikken
Det statistiske grunnlaget for å følge opptaket fra registrering av søknadene til og med det nasjonale varaopptaket er fullstendig i 1996 fordi SO selv foretok all førstegangsregistrering av søkere til NOM, samt at det samordnede opptak kjøres i SO. Først nå er det mulig å vurdere søkernes reelle prioriteringer ettersom de fleste statlige institusjonene innenfor høgre utdanning er med i NOM.

I år har innsamling av data for frammøte fungert bedre enn tidligere år. Det er derfor grunnlag for å sette frammøtetallene i relasjon til antall disponible studieplasser (måltall), og bruke dette som mål på hvor godt opptakskapasiteten ble utnyttet ved opptaket.

Følgende momenter er viktige for å tolke dataene:

1.2 Spesielle trekk ved 1996
Universitetene og de vitenskapelige høgskolene deltok i den nasjonale opptaksmodellen for første gang i 1996. Dette betyr at NOM omfatter størsteparten av institusjonene innen høgre utdanning. Det er bl.a. mulig for første gang å se hvordan søkerne prioriterer faglig og geografisk innenfor så å si hele universitets- og høgskolesektoren.

1.3 Spesielle trekk ved 1995
1995 var et helt ekstraordinært år i opptakssammenheng. Tre viktige momenter er verdt å nevne i denne forbindelse. De tidligere regionale høgskolene ble i august 1994 slått sammen til 26 statlige høgskoler. Den nasjonale opptaksmodellen omfattet alle de statlige høgskolene (bortsett fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole) samt enkelte private høgskoler. Det var for førte gang mulig å se søkernes faglige og geografiske prioritering innenfor høgskolesektoren.

2. Nøkkeltall for opptaket 1996

Tabell 1 gjengir hovedtallene for opptakene i år, sammenlignet med tilsvarende tall for 1991 - 1995.

Tabell 1. Nøkkeltall for opptak 1991 - 1996

1991

1992
1993
1994
1995
1996
Antall søkere (personer)
88 792
96 094
106 925
109 054
101 255
101 288
Antall kvalifiserte søkere
81 222
85 598*
94 538*
97 116
83 884
82 294
Antall søknader (søkn. alternativer)
513 232
658 285
828 354
944 329
755 577
627 040
Antall søknader pr. person
5,8
6,9
7,7
8,7
7,5
6,2
Antall kvalifiserte søkere med tilbud
58 341
62 707*
70 280*
71 602
69 043
69 861
Antall utsendte tilbudsbrev
124 536
135 292
161 827
161 777
116 465
77 568
Antall tilbud pr. søker
2,13
2,16
2,30
2,26
1,69
1,11
Antall kvalifiserte søkere uten tilbud
22 881
23 223*
25 054*
25 514
14 841
12 433
Antall personer møtt til studiestart
37 821
39 824
43 966
41 907
45 624
45 501
* Det er ikke samsvar mellom antall kvalifiserte med tilbud, antall kvalifiserte uten tilbud og antall kvalifiserte søkere. Årsaken til dette er manglende registrering av søkere med spesiell vurdering. Dette er rettet opp fom. 1994.

2.1 Stabil søkning - færre kvalifiserte
Opptakene for 1996 viser en annen tendens enn opptakene de siste årene. Tallene på personer som har søkt høgere grunnutdanning i 1996 viser at søkermassen etter å ha steget hvert år fra 1991 til 1994, for så å synke noe i 1995, nå har stabilisert seg. Søkingen til høgere utdanning fram til 1994 har vært økende til tross for synkende ungdomskull.

I 1996 økte tallet søkere ubetydelig i forhold til året før. I 1995 sank tallet personer som søkte med 8 200 i forhold til året før, dvs. en nedgang på 7,2 % sammenlignet med 1994. Det ble i 1996 registrert 101 288 ulike personer som søkere til høgere grunnutdanning (universiteter, vitenskapelige, statlige og private høgskoler). Av disse ble 82 294 funnet kvalifiserte til ett eller flere av de studiene de søkte, mot 83 884 i 1995. Antall kvalifiserte søkere falt altså med 1 590 fra 1995 til 1996. Antallet kvalifiserte søkere falt med 18 % mens antallet søkere totalt hadde en ubetydelig økning. Dette kan delvis skyldes at det er lettere å sende en søknad ettersom en i NOM-modellen bruker ett felles søknadsskjema for både universitets- og høgskolesektoren. Dermed kan søkerne lettere fristes til å angi studieønsker som de ikke er kvalifiserte til. I tillegg har NOM-modellen i 1996 ført til at søkerne har mottatt flere omslagsark, hovedsakelig ett til høgskolesektoren, og ett til hver av institusjonene i universitetssektoren - inntil 11. Dette har ført til at en del søkere har latt være å sende inn omslagsark med papirer, og dermed defineres som ukvalifiserte.

2.2 Søknader fordelt på prioritet
Tabell 2 viser hvordan søkernes studiealternativer fordeler seg på prioritet. Hele 55,96 % av søkere med tilbud om plass får tilbud på sin førsteprioritet, 66,71 % av de frammøtte møter på sitt høyest prioritets studieønske.

Tabell 2. Fordeling etter prioritet

Prioritet*










Alle
1
2
3
4
5
6
7
>8
Søknader
627 040
106 177
84 029
73 067
62 687
52 999
45 101
38 349
163 538
Prosent
100,00
16,93
13,40
11,65
10,00
8,45
7,19
6,12
26,08
Tilbud
77 613
43 434
10 674
6 019
3 952
3 241
2 175
1 599
5 562
Prosent
100,00
55,96
13,75
7,76
5,09
4,18
2,80
2,06
7,17
Møtt
46 043
30 717
5 688
2 817
1 646
1 331
795
538
1 762
Prosent
100,00
66,71
12,35
6,12
3,57
2,89
1,73
1,17
3,83
*En søker har inntil 4 førsteprioriteter - én innenfor NOM, én til AHO, én til BI og én til BI-NMH.

2.3 Flere personer med tilbud
69 861 av de 82 294 kvalifiserte søkerne, eller 84,89 %, fikk ett eller flere tilbud til sine studieønsker, mot 82,31 % i 1995. Kun 12 433 kvalifiserte søkere ble registrert uten noe tilbud om studieplass, mot 14 841 i 1995.

Trekker vi fra de som unnlot å svare på tilbud om å stå på venteliste, finner vi at det reelle antallet på venteliste var 9 710. Av disse igjen kan vi fjerne de som fikk tilbud gjennom nasjonal åpning (se 2.5 under), og da er antallet uten tilbud 8 494. Dessverre har vi ikke tall fra tidligere år som gir grunnlag for sammenligning, og i avsnittene under forholder vi oss til de 12 433 kvalifiserte søkerne uten studietilbud.

Andelen kvalifiserte personer uten noen studietilbud falt fra 17,69 % i 1995 til 15,11 % i 1996. Dette til tross for at antall personer som møtte til studiestart, er så godt som konstant. Årsakene er sannsynligvis at årskullene fortsatt er synkende og at de økonomiske konjunkturene har bedret seg slik at det er lettere å få arbeid.

Etter årets hovedopptak hadde hele 81 % av de kvalifiserte søkerne fått tilbud om studieplass, mens andelen i fjor var 77 %. Over halvparten av de opptatte fikk tilbud på det studiet de prioriterte høyest. 14 740 kvalifiserte søkere sto uten tilbud etter hovedopptaket, mot 18 779 året før. Dette, sammen med 2.4 under, viser at den nasjonale opptaksmodellen fungerer etter hensikten, langt flere søkere får riktig tilbud allerede i hovedopptaket.

Etter at alle data er kommet på plass, ser vi at i NOM fik 63 585 tilbud i hovedopptaket, 3 729 i det nasjonale suppleringsopptaket, 5 794 i lokale suppleringsopptak, samt Restetorget. Utenfor NOM er det gitt 4 427 tilbud ved BI/BI-NMH og 33 ved AHO.

Restetorget, som i år kun ble benyttet av høgskolesektoren, har vist seg å være en suksess. SO har dessverre ikke dekkende statistikk over hvor mange av søkerne med tilbud etter det nasjonale suppleringsopptaket som har kommet via Restetorget, men tilbakemeldingene fra høgskolene er at inntil 10 % av studieplassene på enkelte studier er fylt opp via ordningen.

2.4 Færre søknader og tilbud pr. person
Det var en nedgang på søknader pr. søker fra 7,5 i 1995 til 6,2 i 1996. Det er sannsynlig at utvidelsen av den nye opptaksmodellen til å omfatte også universitetssektoren, fører til at søkerne søker færre alternativer enn før. Innenfor både universitets- og høgskolesektoren var det kun mulig å søke 15 alternativer på det felles skjemaet. I fjor var det 15 alternativer innenfor høgskolesektoren, mens universitetene og de vitenskapelige høgskolene hadde egne opptak hver for seg. Søkerne fører opp færre studieønsker. Søkernes totale antall studieønsker gikk i 1996 ned til 627 040 fra 755 577 året før.

I 1994 ble det foretatt til sammen 314 092 saksbehandlinger. Dette var før omleggingen til NOM, det var kun effektivisering innen pilotprosjektene og fellesopptaket. I 1995 ble antallet saksbehandlinger redusert til 164 447 fordi en søker ble saksbehandlet ett sted innenfor høgskolesektoren. Dette har økt til 181 793 i 1996 på grunn av økning i søkningen innenfor universitetssektoren der en ikke har saksbehandling for hverandre.

Antall tilbud pr. person med tilbud er også gått ned fra 1,69 til 1,11. Dette skyldes utvilsomt at universitetene og de vitenskapelige høgskolene nå inngår i den nasjonale opptaksmodellen, der søkerne sender ett søknadsskjema, og ikke mottar mer enn ett tilbud om studieplass. Nedgangen fra 2,26 i 1994 til 1,69 i 1995 skyldes at høgskolesektoren ble samlet i den nasjonale opptaksmodellen i 1995, med samme effekt som nevnt ovenfor.

2.5 Nasjonal åpning
Stortinget vedtok en videreføring av den nasjonale åpningen av de såkalte allmennfakultetene for studieåret 1996/97. Åpningen ble utvidet til også å omfatte ledige studieplasser innenfor tilsvarende studier i høgskolesektoren. Til sammen 2 192 søkere fikk tilbud om å kontakte universiteter og høgskoler med ledige studieplasser. Kun 49 søkere benyttet tilbudet. Samordnet opptak har utarbeidet en egen evaluering av den nasjonale åpningen. En av konklusjonene i denne er at Restetorget er mer egnet til å ivareta intensjonene bak åpningen.

2.6 Kvinneandel
Kvinneandelen av søkerne var i 1996 59,3 %, som er det samme som ved opptakene i 1995 og 1994. Kvinneandelen av søkere som fikk tilbud om studieplass, er 58,3 %, mot 57,2 % året før. Tilsvarende har andelen kvinner blant kvalifiserte søkere som står helt uten tilbud, sunket til 70,8 % i år mot 73,0 % i 1995.

Tabell 3. Kvinneandel

1995




1996



Totalt
Kvinner
Prosent

Totalt
Kvinner
Prosent
Antall søkere
101 255
60 082
59,3 %

101 288
60 093
59,3 %
Antall kvalifiserte søkere
83 884
50 304
60,0 %

82 294
49 555
60,2 %
Antall søkere med tilbud
69 043
39 470
57,2 %

69 861
40 747
58,3 %
Antall kvalif. søkere uten tilbud
14 841
10 834
73,0 %

12 433
8 808
70,8 %
Antall søkere møtt
45 624
26 328
57,7 %

45 501
26 748
58,8 %

3. Aldersfordeling

Figur 1 viser en grafisk framstilling av søkningen innen ulike alderstrinn. Vi ser at søkermassen fordeler seg over mange alderstrinn, med et tyngdepunkt av søkerne i alderen 18 til 24 år, 74,8 % i 1996 mot 73,0 % i 1995.

Størst endring i prosentvis fordeling finner vi blant 19-åringene, i 1996 er det 1,03 prosentpoeng flere 19-åringer enn i 1995. Fra 1994 til 1995 var økningen 0,73 prosentpoeng. Ettersom det har vært synkende ungdomskull, skyldes økningen at en større andel av ungdomskullene ønsker høgere utdanning.

Figur 1. Søkere fordelt etter alder

3.1 Kvalifiserte/tilbud/møtt
Tabell 4 viser antallet søkere fordelt på alder. Videre finner man antall kvalifiserte, antall med tilbud og antall møtt.

74,8 % av søkerne er altså i alderen 18 til 24 år. Det viser seg at andelen søkere med tilbud i samme aldersgruppe utgjør 77,6 %. Innenfor høgskolesektoren blir søkere som er 21 år eller yngre vurdert i en egen ungdomskvote. Denne aldersgruppen utgjør 47,6 % av søkermassen, og "tar med seg" 48,8 % av studieplassene. Dette tyder på at ungdomskvoten fungerer, og at de yngre søkerne ikke blir forbigått av de eldre, til tross for alderspoeng og andre tilleggspoeng.

Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt etter alder

Alder

Søkere

Kval.

Tilbud

Møtt

Andel søkere av alle

Andel tilbud av alle

Prosent tilbud av søkere
Prosent tilbud av

kval.

Prosent møtt av tilbud
<18
391
304
281
198
0,39
0,40
71,87
92,43
70,46
19
17 797
13 773
11 959
7 771
17,57
17,12
67,20
86,83
64,98
20
15 682
13 423
11 449
7 450
15,48
16,39
73,01
85,29
65,07
21
14 335
12 539
10 427
6 754
14,15
14,93
72,74
83,16
64,77
22
12 113
10 470
8 894
5 738
11,96
12,73
73,43
84,95
64,52
23
9 018
7 618
6 749
4 467
8,90
9,66
74,84
88,59
66,19
24
6 435
5 198
4 453
2 784
6,35
6,37
69,20
85,67
62,52
25
4 543
3 599
2 967
1 839
4,49
4,25
65,31
82,44
61,98
26
3 312
2 561
2 124
1 316
3,27
3,04
64,13
82,94
61,96
27
2 567
1 937
1 588
1 039
2,53
2,27
61,86
81,98
65,43
28
2 067
1 510
1 223
796
2,04
1,75
59,17
80,99
65,09
29
1 644
1 182
971
636
1,62
1,39
59,06
82,15
65,50
30
1 286
946
783
543
1,27
1,12
60,89
82,77
69,35
31
1 205
865
716
500
1,19
1,02
59,42
82,77
69,83
32
1 035
759
628
416
1,02
0,90
60,68
82,74
66,24
33
949
696
557
394
0,94
0,80
58,69
80,03
70,74
34
809
592
492
331
0,80
0,70
60,82
83,11
67,28
35
725
529
415
296
0,72
0,59
57,24
78,45
71,33
36
623
431
357
242
0,62
0,51
57,30
82,83
67,79
37
633
445
360
259
0,62
0,52
56,87
80,90
71,94
38
513
365
280
195
0,51
0,40
54,58
76,71
69,64
39
494
338
277
194
0,49
0,40
56,07
81,95
70,04
40
430
319
269
190
0,42
0,39
62,56
84,33
70,63
41
412
298
253
176
0,41
0,36
61,41
84,90
69,57
42
296
208
180
127
0,29
0,26
60,81
86,54
70,56
43
322
219
186
134
0,32
0,27
57,76
84,93
72,04
44
266
187
156
103
0,26
0,22
58,65
83,42
66,03
45
220
160
140
96
0,22
0,20
63,64
87,50
68,57
46
222
149
125
91
0,22
0,18
56,31
83,89
72,80
47
178
128
121
89
0,18
0,17
67,98
94,53
73,55
48
169
118
108
79
0,17
0,15
63,91
91,53
73,15
49
152
108
93
67
0,15
0,13
61,18
86,11
72,04
>50
445
320
280
191
0,44
0,40
62,92
87,50
68,21
Sum
101 288
82 294
69 861
45 501
100,00
100,00
68,97
84,89
65,13

3.2 Gjengangere
Av de 101 255 søkerne i 1995 søkte hele 39 588 også i 1996. Dette utgjør 39 % av alle søkerne. Tabell 5 viser hvordan "gjengangerne" fordeler seg på ulike årskull. 1995-opptakets 19, 20 og 21-åringer utgjør hele 43 % av gjensøkningen.

Tabell 5. Gjengangere 1995 - 1996


1995



1996


Alder
Alle
Kval.
Tilbud
Møtt
Kval.
Tilbud
Møtt
19
177
142
118
69
161
148
108
20
8 760
6 564
5 084
2 507
8 027
6 914
4 498
21
8 217
7 122
5 422
3 033
7 571
6 221
4 017
22
6 900
6 186
4 543
2 513
6 298
5 327
3 475
23
4 746
4 181
3 110
1 634
4 256
3 772
2 539
24
2 866
2 486
1 919
985
2 478
2 096
1 320
25
1 814
1 522
1 108
591
1 523
1 227
766
26
1 223
975
680
321
991
806
507
27
847
668
441
208
693
558
354
28
681
509
345
166
534
425
278
29
486
362
240
117
397
323
216
30
397
276
178
89
324
262
179
31
326
232
145
70
253
204
147
32
292
216
132
69
215
172
110
33
246
174
116
48
195
157
105
34
195
125
67
39
142
121
79
35
165
112
70
34
126
101
69
36
167
114
64
25
119
93
59
37
163
117
71
30
122
96
70
38
115
75
47
22
89
71
46
39
120
81
53
30
86
70
54
40
124
91
63
27
91
78
55
41
94
69
43
21
73
65
43
42
63
42
32
18
46
39
34
43
72
51
36
15
50
40
29
44
47
32
21
11
33
27
18
45
56
40
27
15
43
35
24
46
51
37
28
9
37
29
22
47
31
19
12
2
24
22
14
48
30
25
16
13
23
19
15
49
38
27
19
9
27
22
19
>50
79
54
42
19
56
45
27
sum
39 588
32 726
24 292
12 759
35 103
29 585
19 296

Av de 39 588 som søkte både i 1995 og 1996, ser vi at 12 759 tok i bruk en studieplass i 1995. Disse er enten tatt opp til studier av ett års varighet, eller har valgt å skifte studium. Videre ser vi at 26 829 eller 68 % ikke fikk tilbud om studieplass, eller lot være å møte til det tilbudet de fikk.

4. Utdanningstype

I tabell 6 er det beregnet en dekningsgrad som viser andelen søkere til en bestemt utdanningstype som får tilbud innenfor denne utdanningstypen (eller på høyere prioritert ønske). Vi ser at vernepleier har lavest dekningsgrad - bare 71 % av de kvalifiserte søkerne fikk tilbud på vernepleierstudiet (eller en høyere prioritert utdanning). Tabellen viser også antall primærsøkere pr. studieplass. Vi ser at journalist har 13,63 primærsøkere pr. studieplass.

Tabell 6. Utdanningstype

Utd.type

Plasser

Søkere

Primær

Kvalif.

Tilbud

Kvalif. u/tilbud

Møtt

Pri/

plass

Dek.

grad

Allmennlærer
2 567
18 028
6 817
15 335
4 182
2 081
2 734
2,66
86
Audiograf
20
1 527
192
1 262
59
286
21
9,60
77
Barnevern
581
12 208
2 783
9 824
947
2 316
616
4,79
76
Bibliotekar
130
1 314
466
990
204
106
125
3,58
89
Bioingeniør
243
3 331
842
2 310
444
140
268
3,47
94
Ergoterapeut
176
3 550
721
2 931
334
532
179
4,10
82
Ernæring
20
493
64
183
26
12
15
3,20
93
Ex.phil.
2 816
18 699
2 911
14 095
4 923
227
2 816
1,03
98
Faglærer
360
3 719
655
2 095
637
218
327
1,82
90
Farmasi
74
1 584
353
970
127
61
83
4,77
94
Fiskeri
64
460
154
167
91
5
62
2,41
97
Fysioterapeut
297
5 738
2 840
4 710
471
634
306
9,56
87
Førskolelærer
2 582
15 501
5 404
12 299
4 346
2 768
2 651
2,09
77
Hist.fil.
3 528
15 337
6 074
12 389
5 304
901
3 614
1,72
93
Høg.kand., 2-årig
3 386
22 549
8 076
16 243
7 319
1 323
3 900
2,39
92
Høg.kand., 3-årig
3 286
17 332
7 499
13 053
6 099
1 049
3 541
2,28
92
Ingeniør
3 588
9 529
4 392
5 777
3 890
103
2 783
1,22
98
Journalist
171
4 575
2 330
3 489
285
602
172
13,63
83
Juss
1 047
10 670
3 912
8 589
1 643
912
1 045
3,74
89
Landbruk
334
3 223
891
1 863
561
175
358
2,67
91
Maritim
342
1 646
540
1 094
457
9
269
1,58
99
Medisin
630
4 165
2 564
2 435
849
289
582
4,07
88
Musikk
48
309
26
32
13
1
8
0,54
97
Odontologi
162
3 215
616
2 008
272
320
154
3,80
84
Radiograf
114
2 418
372
1 952
216
304
123
3,26
84
Realfag
2 528
7 920
2 818
6 480
3 731
59
2 398
1,11
99
Reseptar
32
965
194
696
60
83
35
6,06
88
Samf.vit.
3 463
17 283
5 991
13 843
5 497
1 175
3 566
1,73
92
Sivilarkitekt*
105
988
255
569
152
32
106
2,43
94
Sivilingeniør
1 447
6 335
3 386
4 659
2 379
228
1 457
2,34
95
Siviløkonom
631
5 223
3 199
2 980
1 299
196
779
5,07
93
Sosionom
737
10 479
3 053
8 209
1 144
1 655
829
4,14
80
Sykepleier
3 041
18 814
9 660
15 173
4 101
3 807
3 121
3,18
75
Teologi
375
840
85
699
329
1
190
0,23
100
Vernepleier
536
7 116
1 387
5 622
931
1 636
565
2,59
71
Veterinær
83
1 914
740
402
94
92
86
8,92
77
Årsenhet
4 638
34 218
9 188
26 600
9 180
2 495
4 848
1,98
91
Årsenhet lærer
1 228
16 634
3 370
13 168
2 403
1 526
1 182
2,74
88
* Det er unøyaktigheter i tallene for Arkitekthøgskolen i Oslo, se innledningen.

4.1 Endring i utdanningstype
I tabell 7 ser vi endring i søkningen, og antall studieplasser, fra 1995 til 1996. Veterinærutdanningen har størst økning, noe som sannsynligvis skyldes økt profilering ved å delta i den nasjonale opptaksmodellen.

Tabell 7. Endring i utdanningstype

1995


1996

Endring i
Endring i
Utd.type
Plasser
Søkere
Plasser
Søkere
plasser
søkning
Veterinær
81
589
83
1 914
2
224,96%
Landbruk
323
1 816
334
3 223
11
77,48%
Fiskeri
80
276
64
460
-16
66,67%
Odontologi
134
2 175
162
3 215
28
47,82%
Medisin
461
3 099
630
4 165
169
34,40%
Sivilarkitekt*
91
753
105
988
14
31,21%
Siviløkonom
629
4 004
631
5 223
2
30,44%
Sivilingeniør
1 129
5 366
1 447
6 335
318
18,06%
Årsenhet
4 617
33 298
4 638
34 218
21
2,76%
Journalist
177
4 641
171
4 575
-6
-1,42%
Høg.kand., 2-årig
3 540
22 978
3 386
22 549
-154
-1,87%
Førskolelærer
2 279
16 071
2 582
15 501
303
-3,55%
Sykepleier
2 988
19 602
3 041
18 814
53
-4,02%
Maritim
326
1 728
342
1 646
16
-4,75%
Vernepleier
467
7 585
536
7 116
69
-6,18%
Allmennlærer
2 563
19 240
2 567
18 028
4
-6,30%
Barnevern
571
13 043
581
12 208
10
-6,40%
Høg.kand., 3-årig
4 167
18 557
3 286
17 332
-881
-6,60%
Bibliotekar
119
1 458
130
1 314
11
-9,88%
Sosionom
740
11 862
737
10 479
-3
-11,66%
Samf.vit.
3 530
19 658
3 463
17 283
-67
-12,08%
Ingeniør
3 534
10 877
3 588
9 529
54
-12,39%
Juss
1 140
12 409
1 047
10 670
-93
-14,01%
Bioingeniør
240
4 027
243
3 331
3
-17,28%
Realfag
2 605
9 612
2 528
7 920
-77
-17,60%
Hist.fil.
3 705
19 121
3 528
15 337
-177
-19,79%
Fysioterapeut
289
7 304
297
5 738
8
-21,44%
Reseptar
31
1 229
32
965
1
-21,48%
Årsenhet lærer
1 414
22 199
1 228
16 634
-186
-25,07%
Radiograf
101
3 248
114
2 418
13
-25,55%
Faglærer
375
5 058
360
3 719
-15
-26,47%
Ergoterapeut
178
5 429
176
3 550
-2
-34,61%
Farmasi
75
2 434
74
1 584
-1
-34,92%
Ernæring
20
1 615
20
493
0
-69,47%
Teologi
375
2 991
375
840
0
-71,92%
* Det er unøyaktigheter i tallene for Arkitekthøgskolen i Oslo, se innledningen.

5. Geografisk fordeling

5.1 Hjemstedsfylke
I figur 2 ser vi søkningen fra de enkelte fylker. Størst søkning er det fra Oslo, med 11 607 søkere.

Figur 2. Fylkesfordeling

Tabell 8 angir endring i antall søkere til høgere utdanning fordelt på søkernes hjemstedsfylke. Gjennomsnittlig økning i søkertallet er 1,8 % fra 1995 til 1996, mot en nedgang på 7,2 % fra 1994 til 1995. Vi ser at den fylkesvise fordelingen er variert, fra Oslo med 25,94 % økning til Nordland med 8,77 % nedgang.

Tabell 8. Fylkesvis endring 1994 - 1996

Fylke

1994

1995

1996

Endring

94-95

Endring

95-96

Oslo
11 452
9 216
11 607
-19,52
25,94
Sør-Trøndelag
6 730
6 605
7 111
-1,86
7,66
Sogn og Fjordane
2 943
2 666
2 783
-9,41
4,39
Troms
4 318
3 916
4 067
-9,31
3,86
Rogaland
8 311
8 041
8 288
-3,25
3,07
Hordaland
11 066
10 560
10 795
-4,57
2,23
Buskerud
4 794
4 366
4 441
-8,93
1,72
Telemark
3 565
3 635
3 640
1,96
0,14
Østfold
5 301
4 911
4 871
-7,36
-0,81
Vest-Agder
3 950
3 937
3 854
-0,33
-2,11
Akershus
9 312
8 540
8 323
-8,29
-2,54
Vestfold
4 494
4 454
4 337
-0,89
-2,63
Aust-Agder
2 384
2 329
2 262
-2,31
-2,88
Nord-Trøndelag
3 485
3 302
3 194
-5,25
-3,27
Oppland
4 394
3 866
3 728
-12,02
-3,57
Møre og Romsdal
6 429
6 099
5 837
-5,13
-4,30
Finnmark
2 397
1 936
1 851
-19,23
-4,39
Hedmark
4 537
4 084
3 841
-9,98
-5,95
Nordland
6 414
5 939
5 418
-7,41
-8,77

5.2 Lærestedsfylke
I tabell 9 angis antall søkere fordelt på lærestedets fylke. Antall studieplasser i hvert fylke, samt antall søkere pr. plass. Etter sammenslåingen av de regionale høgskolene til 26 statlige høgskoler i 1994 fordeles lærestedsfylke etter hvor høgskolens fellesadministrasjon ligger. Derfor er det ingen søkere til Aust-Agder.

Tabell 9. Lærestedsfylke*

Fylke

Plasser 1995
Plasser 1996
Søkere 1995
Søkere 1996
Søkere pr. plass 1995
Søkere pr. plass 1996
Oppland
1 365
1 283
20 073
18 541
14,71
14,45
Sogn og Fjordane
858
906
14 092
11 935
16,42
13,17
Hedmark
1 202
1 229
17 608
14 727
14,65
11,98
Vestfold
897
887
13 263
10 560
14,79
11,91
Buskerud
671
635
9 757
7 391
14,54
11,64
Østfold
1 328
1 250
18 805
14 010
14,16
11,21
Rogaland
1 760
2 098
24 124
22 798
13,71
10,87
Telemark
1 519
1 594
20 491
17 134
13,49
10,75
Vest-Agder
2 206
2 010
22 822
21 086
10,35
10,49
Nord-Trøndelag
1 008
1 008
12 335
10 541
12,24
10,46
Nordland
1 457
1 483
16 762
14 635
11,50
9,87
Finnmark
624
856
9 560
8 321
15,32
9,72
Møre og Romsdal
2 050
1 957
20 388
18 453
9,95
9,43
Troms
3 188
2 276
21 961
20 877
6,89
9,17
Hordaland
6 028
6 212
40 616
38 469
6,74
6,19
Sør-Trøndelag
4 949
5 803
33 777
33 614
6,83
5,79
Akershus
3 541
2 849
14 251
14 862
4,02
5,22
Oslo
13 524
11 074
52 015
54 223
3,85
4,90
* Lærestedenes fylkestilhørighet bestemmes av lærestedets fellesadministrasjon. Dermed er ikke Aust-Agder med.

6. Lærested

I tabell 10 er det oversikt over søkningen til de enkelte lærestedene.

Tabell 10. Antall søkere til hvert lærested
Lærested
Studie-
plasser
Personer søkt
Primær-
søkere
Kvalifiserte
Tilbud sendt
Svart ja
Kvalifiserte uten tilbud
Antall møtt
Primær/
plasser
Ledige plasser
Betanien sykepleierhøgskole
60
1 429
213
1 177
77
64
1 100
60
3,55
0
Diakonhjemmets høgskolesenter
156
2 332
361
1 905
206
149
1 699
135
2,31
21
Diakonissehjemmets høgskole
65
1 254
143
1 047
86
69
961
65
2,2
0
Dronning Mauds Minne
190
3 393
616
2 750
358
276
2 393
224
3,24
-34
Hærens ingeniørhøgskole
0
281
28
137
12
6
125
2
-
-2
Høgskolen for diakoni og sykepleie
180
2 355
243
1 941
219
190
1 722
175
1,35
5
Høgskolen i Agder
2 010
21 086
4 916
17 144
3 515
2 403
13 630
2 036
2,45
-26
Høgskolen i Akershus
345
6 390
938
4 397
544
406
3 855
339
2,72
6
Høgskolen i Bergen
1 399
18 697
5 010
15 139
2 241
1 785
12 898
1 358
3,58
41
Høgskolen i Bodø
919
11 537
1 993
8 891
1 745
1 180
7 154
965
2,17
-46
Høgskolen i Buskerud
635
7 158
1 054
5 638
1 230
867
4 414
656
1,66
-21
Høgskolen i Finnmark
856
8 321
1 049
6 137
1 514
925
4 629
713
1,23
143
Høgskolen i Gjøvik
428
5 082
622
3 999
533
355
3 471
323
1,45
105
Høgskolen i Harstad
370
6 642
942
4 994
843
479
4 153
421
2,55
-51
Høgskolen i Hedmark
1 229
14 727
2 421
12 051
2 307
1 537
9 750
1 225
1,97
4
Høgskolen i Lillehammer
855
14 891
2 471
11 976
1 868
1 065
10 125
847
2,6
8
Høgskolen i Molde
514
4 518
798
3 597
920
558
2 678
456
1,55
58
Høgskolen i Narvik
275
1 547
236
1 032
140
118
892
147
0,86
128
Høgskolen i Nesna
289
4 653
326
3 762
611
367
3 151
297
1,13
-8
Høgskolen i Nord-Trøndelag
1 008
10 541
1 574
8 537
1 860
1 236
6 678
985
1,56
23
Høgskolen i Oslo
2 557
31 027
10 536
24 319
4 273
3 061
20 056
2 722
4,12
-165
Høgskolen i Sogn og Fjordane
906
11 935
1 400
9 892
1 757
1 142
8 139
947
1,55
-41
Høgskolen i Stavanger
2 039
22 158
5 754
17 266
3 381
2 544
13 889
2 135
2,87
-96
Høgskolen i Sør-Trøndelag
1 650
18 744
5 563
15 309
2 643
1 959
12 670
1 695
3,37
-45
Høgskolen i Telemark
1 594
17 134
3 006
13 974
2 844
1 944
11 135
1 558
1,84
36
Høgskolen i Tromsø
669
9 321
1 638
7 328
1 071
710
6 263
605
2,45
64
Høgskolen i Vestfold
887
10 560
2 036
8 658
1 524
1 100
7 139
955
2,3
-68
Høgskolen i Volda
891
11 425
2 077
9 405
1 733
1 177
7 686
945
2,33
-54
Høgskolen i Østfold
1 250
14 010
2 632
11 515
2 095
1 509
9 423
1 299
2,11
-49
Høgskolen i Ålesund
552
5 683
937
4 366
814
582
3 555
443
1,33
109
Høgskolen Stord/Haugesund
585
6 642
1 182
5 462
896
692
4 566
562
2,02
23
Menighetssøsterhj. sykepleierhøgsk.
29
1 503
84
1 276
39
29
1 237
27
2,9
2
Rogaland vernepleierhøgskole
59
1 622
197
1 305
115
65
1 190
64
3,34
-5
Arkitekthøgskolen i Oslo
35
35
35
33
33
33
0
35
1
0
Norges handelshøyskole
400
4 717
2 045
3 341
622
440
2 719
377
5,11
23
Norges idrettshøgskole
70
3 258
932
2 075
81
79
1 994
73
13,31
-3
Norges landbrukshøgskole
381
3 384
979
1 979
650
506
1 330
410
2,57
-29
Norges teknisk-naturvit. universitet
3 963
18 707
7 486
12 572
5 393
4 303
7 184
3 550
1,89
413
Norges veterinærhøgskole
83
1 914
740
402
94
89
308
86
8,92
-3
Universitetet i Bergen
3 703
20 804
6 084
15 380
5 256
3 986
10 126
3 749
1,64
-46
Universitetet i Oslo
7 759
30 839
15 003
24 122
12 286
9 564
11 837
7 682
1,93
77
Universitetet i Tromsø
1 237
9 405
1 804
6 232
2 258
1 621
3 975
1 222
1,46
15
Handelshøgskolen BI
2 123
5 527
5 527
3 334
3 978
2 395
187
2 659
2,6
-536
Norges markedshøgskole
205
1 453
1 453
1 228
1 048
565
180
610
7,09
-405

6.1 Søkning mellom sektorene
Dette avsnittet omfatter kun de institusjonene som deltar i den nasjonale opptaksmodellen, slik at BI og AHO ikke er med.

I 1996 ser vi for første gang søkernes prioritering mellom de ulike sektorene. Det er 35 108 søkere som primært søker universitetssektoren, 62 996 søker høgskolesektoren på første prioritet. Når dette ses i forhold til antall studieplasser, ser vi at det er 1,99 søkere pr. studieplass i universitetssektoren, 2,45 i høgskolesektoren.

Tabell 11 viser oversikt over den totale søkningen til de ulike sektorene.

Tabell 11. Antall søkere til de ulike sektorene

1995

1996
Høgskolesektoren
76 839
78 457
Universitetssektoren
42 337
54 949
Søker begge sektorer
11 149
17 651


| tilbake til statistikk |