Søkerstatistikk 1995

Samordnet opptak (SO) har nå avsluttet datainnsamlingen etter studentopptaket for 1995, og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som er med i den nasjonale opptaksmodellen eller som leverer statistikk til SO, med unntak av de kunstfaglige høgskolene som SO ikke har fått data fra. Dataene er samlet fram til desember 1995 og er bearbeidet og korrigert fram til utgangen av januar 1996.

Den nasjonale opptaksmodellen (NOM) omfatter i 1995 de statlige høgskolene (bortsett fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole) og enkelte private høgskoler, ofte kalt høgskolesektoren. I tillegg har universitetene og de vitenskapelige høgskolene, ofte kalt universitetssektoren, levert statistikk til SO. Dette gjelder også noen private høgskoler som ikke er med i NOM.

Vi presenterer en del hovedtrekk ved årets opptak, og sammenligner med opptakstallene fra tidligere år, der det er naturlig å sammenligne. På grunn av ny opptaksmodell, og ny høgskolestruktur fra august 1994 - hvor de regionale høgskolene er slått sammen til 26 statlige høgskoler, er det i noen tilfeller ikke mulig å gi relevante sammenligninger. I vedleggene presenteres detaljstatistikkene for årets opptak.

1.1 Datagrunnlaget for statistikken
Opptaksdataene er bekreftet så langt SO har maktet det. For hver innsending med søker- og søknadsdata sender SO en kvittering til lærestedet med forespørsel om å bekrefte søkertallene slik de framkommer ved analyse av den mottatte datafilen. Der en har oppfattet at det er feil av en eller annen art, har det vært kontakt med institusjonen.

Frammøtestatistikken har det vært svært vanskelig å få korrekte tall på, også innenfor NOM-området. Derfor er det vanskelig å fokuserere på frammøtestatistikkene slik som gjort i rapporten for 1993 der en satte frammøtetallene i relasjon til antall disponible studieplasser (måltall), og brukte dette som mål på hvor godt opptakskapasiteten ble utnyttet ved opptaket.

Følgende mangler er konstatert når det gjelder statistikken:

• Møtt-tallene fra Høgskolen i Narvik er mangelfulle.
• Møtt-tallene fra Høgskolen i Stavanger er mangelfulle.
• Tall for de kunstfaglige høgskolene er ikke med.
• Tall for 1/2-års enhetene er bare med når det gjelder søknadene, men ikke i den videre prosessen fom. tilbudstall tom. møtt-tall, pga. definisjonsendring i databasen.

Det statistiske grunnlaget for å følge opptaket fra søknadene til og med det nasjonale varaopptaket er mye bedre i 1995 fordi SO selv foretok all førstegangsregistrering av søkere til NOM, samt at det samordnede opptak kjøres i SO. Det er bedre grunnlag for å vurdere søkernes reelle prioriteringer innenfor NOM-sekotren.

1.2 Spesielle trekk ved 1995
1995 var et helt ekstraordinært år i opptakssammenheng. To viktige momenter er verdt å nevne i denne forbindelse:

• I 1995 foretas det første opptaket etter omorganiseringa av høgskolesektoren. De tidligere regionale høgskolene ble slått sammen til 26 statlige høgskoler. Flere av de nye høgskolene er geografisk spredd over flere fylker. Konsekvensen av dette blir at statistikken av søking til fylker ikke er sammenlignbar med tidligere ettersom lærestedfylker defineres som det fylket der hovedadministrasjonen ligger. Dermed har ikke Aust-Agder søkere lengre. Statistikken i forhold til lærested er heller ikke sammenlignbar med tidligere, ettersom det i 1995 er helt andre læresteder.
• Den nye opptaksmodellen ble innført for statlige høgskoler samt enkelte private høgskoler. Universiteter og vitenskapelige høgskoler har hatt opptak som før. Dette gjør også sitt til at flere av tallene for 1995 er lite sammenlignbare med tidigere år, f.eks. tallene for hvordan søkerne prioriterer læresteder i sine søknader.
• Det var for første gang anledning til å se hvordan søkerne prioriterer faglig og geografisk innenfor høgskolesektoren.

Opptakene for 1995 viser en annen tendens enn opptakene de siste årene. Tallene på personer som har søkt høyere grunnutdanning i 1995, viser at søkermassen etter å ha steget hvert år fra 1991 til 1994, nå har gått noe ned. Søkningen til høyere utdanning fram til 1994 har vært økende til tross for lavere ungdomskull.

I 1995 sank tallet personer som søkte med 8 200 i forhold til året før, dvs. en nedgang på 7,2 % sammenlignet med 1994. Det ble i 1995 registrert 101 255 ulike personer som søkere til høyere grunnutdanning (universiteter, vitenskapelige, statlige og private høgskoler). Av disse ble 83 844 funnet kvalifiserte til ett eller flere av de studiene de søkte, mot 97 116 i 1994. Antall kvalifiserte søkere falt altså med 13 232 fra 1994 til 1995. Antallet kvalifiserte søkere falt sterkere enn antallet søkere totalt. Dette skyldes sannsynligvis at det er lettere å sende en søknad pga. NOM-modellen med ett søknadsskjema for høgskolesektoren. Dermed kan søkerne lettere fristes til å angi studieønsker som de ikke er kvalifiserte til.

69 043 av de 83 884 kvalifiserte søkerne, eller 82,31 %, fikk ett eller flere tilbud til sine studieønsker, mens 14 841 kvalifiserte søkere ble registrert uten noe tilbud om studieplass.

Antallet kvalifiserte personer uten noen studietilbud falt med 10 673, dvs. ca. 42 % sammenlignet med året før. Antallet kvalifiserte søkere uten tilbud falt med 2 400 mer enn nedgangen på antall søkere fra 1994 til 1995. Årsakene er sannsynligvis at årskullene fortsatt er synkende og at de økonomiske konjunkturene har bedret seg slik at det er lettere å få arbeid. Stortingets vedtak om å åpne av de historisk-filosofiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene spiller selvsagt også en rolle her.

Antall tilbud pr. person med tilbud er også falt ned fra 2,26 til 1,69 - en nedgang på 25 %. Dette skyldes utvilsomt innføringen av den nye opptaksmodellen i høgskolesektoren, ettersom søkerne der ikke mottar mer enn ett tilbud.

Tabell 1 gjengir hovedtallene for opptakene i år, sammenlignet med tilsvarende tall for 1991 - 1994.

Figur 1 viser en grafisk framstilling av søkningen i ulike alderstrinn. Vi ser at søkermassen fordeler seg over mange alderstrinn, med et tyngdepunkt av søkerne i alderen 19 til 24 år (73 % i 1995).

Aldersfordelingen er så godt som uendret i forhold til 1994. Størst endring i prosentvis fordeling finner vi blant 19-åringene, i 1995 er det 0,73 prosentpoeng flere 19-åringer enn i 1994.

I tabell 7 er det beregnet to ulike dekningsgrader. Vi ser at vernepleier har lavest dekningsgrad 2 - bare 63 % av de kvalifiserte søkerne fikk tilbud enten i vernepleierstudiet eller en annen utdanning de søkte.

I figur 2 ser vi søkningen fra de enkelte fylker. Størst søkning er det fra Hordaland, med 10 560 søkere.

I tabell 12 er det oversikt over antall kvalifiserte søkere uten tilbud for hvert lærested. I tillegg er det oversikt over ledige studieplasser ved hvert lærested. Vær imidlertid oppmerksom på mangler ved møtt tallene, jf. innledninga.